DET NORSKE PARADOKSET

ETIKK

Det er typisk norsk å være god, uttalte en statsminister en gang – og det er det jo. Den norske selvgodheten dreier seg om alt fra idrettsprestasjoner til fredsskapende arbeid og bærekraftig utvikling. Norge er en viktig miljøforkjemper og en humanitær stormakt – vi snakker om verdens beste land her! Dessverre representerer ikke det grønne oljelandet bare glitter og stas. Samtidig som vi kjemper for demokratisk utvikling og menneskerettigheter i verden, havner en rekke norske næringslivsinteresser i konflikt med disse ambisjonene. Hva er egentlig viktigst for oss; menneskerettigheter eller profitt?

I forbindelse med den intense jakten etter jordas siste olje har en rekke afrikanske land blitt, eller står på terskelen til å bli, storprodusenter. Norske olje- og gasselskap er etablert i utallige land på det afrikanske kontinentet. Statoil for eksempel driver per dags dato virksomhet i Algerie, Libya, Nigeria, Tanzania, Mosambik og Angola. Sistnevnte er blitt Statoils, og Norges for så vidt, viktigste partner og investeringsmål i Afrika. Statoil alene betaler mer i skatt til Angola enn hva landet mottar i bistand totalt. Oljevirksomheten bidrar med andre ord til å styrke angolansk økonomi, noe som igjen betyr store muligheter for samfunnsutvikling og bedre levekår i landet. Oljebistand rett og slett – mens vi attpåtil tjener penger på det selv. Typisk norsk å være god, sa du?

Det offisielle Norge skryter av hvordan norske bedrifter, gjennom handel og investeringer, fungerer som en motor for verdiskaping i utviklingsland. Dessverre er det bare halve sannheten, og ofte kanskje ikke det en gang..

Angola står overfor enorme problemer knyttet til fattigdom, dårlig økonomistyring, manglende respekt for menneskerettigheter og store ødeleggelser etter 27 år med borgerkrig. Angolas president, dos Santos, har ledet landet siden 1979. Han kontrollerer massemedier, militæret og landets økonomi. I tillegg er det han som peker ut sjefen for riksrevisjonen og dommere til domstolene. Korrupsjonen florerer – og det preger selvsagt også fordelingen av oljerikdommen.

De gigantiske oljeinntektene beriker presidenten, samt en liten elite rundt han. Den resterende del av landets befolkning, det store flertall, lever i dyp fattigdom. Penger som kunne gått til å bygge nye veier, sykehus og skoler, går med andre ord heller til å beholde et korrupt regime ved makta. Vi bidrar til økte forskjeller mellom fattig og rik, ikke samfunnsutvikling. Vi forsyner oss av landets ressurser, men lar kun en liten gruppe nyte godt av det. Er det greit?

708447

Å styre, og ikke minst kontrollere, hvordan oljeinntektene i Afrika forvaltes er ei enorm utfordring. Noen vil til og med mene at det ikke en gang er vårt ansvar. Formelt sett er kanskje det riktig, men det er klare moralske spørsmål knyttet til den såkalte oljebistanden – og som norsk og ”typisk god” bør det være mulig å ta del i problematikken i større grad enn hva vi gjør i dag.

Når menneskerettigheter og profitt kommer i konflikt med hverandre, virker det som at sistnevnte betyr mest. Norske verdier og prinsipper, som vi ellers så fint tviholder på, kan tydeligvis settes til side dersom vi bare tjener nok penger på det. Joda, vi kan sikkert omtales som en humanitær stormakt, men vi er nok først og fremst opptatt av å male vår egen kake.

– Inger Amalie Kjosvatn

Reklamer

Bør Norge slutte med pelsproduksjon?

ETIKK

Brennpunkt sendte i desember en dokumentar om pelsdyrnæringen som vekket mye oppmerksomhet. Gjennom denne dokumentaren ville filmskaperne vise hvordan pelsfarmer virkelig ble drevet. Her ble det blant annet vist sterke bilder av dyr som i perioder spiste hverandre, noe bøndene kalte kannibalismens tid. Det er vanskelig å forsvare en slik næring etter å ha sett dokumentaren.
11091374

Men før en tar avgjørelse i hvor en står i debatten er det viktig å vite at denne dokumentaren er produsert av dyreaktivister som vil ha slutt på næringen. I denne dokumentaren har produsenten brukt sterke midler på å få frem sitt budskap.

Det norske regelverket ligger på et vesentlig høyere nivå enn Europarådets standarder for pelsdyrhold, som er implementert i de fleste andre europeiske land. Med vår høye standard er det mange land som velger å se til oss når de skal utarbeide sitt regelverk (Norpels). For å drive pelsdyrnæring i Norge har staten innført en sertifiseringsordning som alle pelsdyrfarmer må være medlem av. Denne heter FarmSert. Her stilles krav til driften og dyrevelferd.

Noe pelsdyrprodusentene og aktivistene sier er at de begge vil ta hensyn til dyrenes velferd i alle ledd av produksjonen. Med å se dokumentaren fra Brennpunkt er det vanskelig å tro at pelsdyrprodusentene mener det de sier. Her får en se flere klipp som er stikk i strid med dette. Det er alltid lett å si at en følger regelverket, mens realiteten kan være noe annet.

Hvis vi forbyr pelsdyroppdrett i Norge, som de har gjort i for eksempel England, vil dette mest sannsynlig føre til at et annet land øker sin pelsproduksjon. Hele 99 % av skinnene eksporteres ut av Norge(forbypels.no). Dette sier at det er et stort internasjonalt etterspørsel, og så lenge det er etterspørsel i et marked, vil markedet drives. Men ved at vi boikotter næringen er vi med på å vise at dette ikke er akseptabelt, også internasjonalt. Vi kan være et eksempel på et land som tar avstand til dyremishandling, gi et økt fokus internasjonalt på dyrevelferd.

Men med en boikott av pelsdyrnæringen, forskyver vi ikke bare problemet? Det er ikke lenger vi som produserer pelsen, men pels kommer fortsatt til å bli produsert i like stor grad. Det er da flere dyr som kommer til å bli produsert under omstendigheter som stiller mindre krav til driften og dyrevelferden.

36480_img___1380888451

Ved det norske regelverket som vi har, som blir anerkjent internasjonalt, har vi en mulighet til å øke fokus internasjonalt på dyrevelferd samtidig som vi driver pelsproduksjon under godt kontrollerte former på et internasjonalt høyt kvalitetsmessig nivå.

Norges Pelsdyralslag sin artikkel fra 2011 skriver at Norge produserer rundt tre prosent av den globale produksjonen av reveskinn, og en prosent av den globale minkproduksjonen. Det vil da si at næringen ikke endres stort av vår boikotting.

Hva tenker du om saken, å om de forskjellige argumentene? Er du for eller mot næringen?

Løver drikker ikke cola.

ETIKK

Hvor mye vann går med til daglig produksjon av din daglige cola/juice/kaffe?

Etter å ha lest litt i boken Sustainability Marketing (Belz & Peattie 2012, 44) dukker det opp et case, Coca-cola henter ut ca. 350 billioner liter grunnvann hvert år fra små landsbyer i u-land. Noe som har gitt utslag i dårligere avlinger enkelte steder. Coka-Cola er jo ledene når det kommer til leskedrikker, men hva med Pepsi? Lipton? Og mange fler..

Tenk på alt vannet vi bruker i brus, juice og andre diverse drikke- og, ikke minst, matvarer. Tenk om vi kunne utnyttet oss av det vannet slik at alle fikk bruk for det. I stedet for at det skal mette et behov, som i bunn og grunn er et luksus behov, noe vi (som har muligheten til å drikke noe annet utover vann) kan klare oss uten.
Noen sier de er avhengige av cola, til en viss grad kan dette være riktig. Men om du hadde blitt plassert i ørkenen med kun tilgang på rent vann ville man nok overlevd.
Og ikke nok med at bondens avling går dårlig, hva med vann til ville dyr og andre planter?

Den eneste arten på jordkloden som drikker noe mer, utover vann, er mennesker. Ulike drikker som er tilsatt mye unødvendige stoffer vi egentlig ikke trenger å ha i oss.

Løver drikker ikke cola.

Lions drinking

Kunne du tenkt deg å bare drukket vann i en periode? Eller kanskje for resten av livet?

Tina E. Rønning.